* Fri programvare som dugnad og kommersiell virksomhet Så mye som 68 prosent av all programvare produsert i 2006 bruker fri programvare viser en omfattende rapport om fri programvare i næringslivet, finansiert av EU. I dag utgjør fri programvare over 20 prosent av alle it-tjenester. Man regner med at 32 prosent av alle it-tjenester vil baseres på fri programvare i 2010 -- bare tre år. I Europa er det franske parlamentet på vei til å bytte ut Windows med GNU/Linux-distribusjonen Kubuntu. Det italienske parlamentet har lignende vedtak om å bruke Linux på skrivebordet. Hele regioner og nasjoner innfører Linux på alle PC-ene i skolen som Georgia eller Gran Canaria. PC-produsenter i Asia lanserer bærbare folke-PC-er med Linux installert. Linux var forhåndsinstallert på 17 prosent av PC-ene solgt i Brasil i 2006. USA er i ferd med å sakke akterut i IT-kappløpet der Europa og Asia vinner fram. Europa ligger foran USA i bruk av fri programvare. I Kina er det solid vekst av Linux på mobiltelefoner, med over 30 prosent markedsandel på smarte telefoner. Konkurrenten Symbian, som brukes på Nokia-telefoner, leder fortsatt. Flere prognoser går på at Linux på mobilen vil gå forbi Symbian i 2012. Windows ser ut til å ha stagnert på mobilen med 4-5 prosent markedsandel. * Forretningsmodeller I hovedsak er det tre forretningsmodeller for fri programvare. Den første er videredistribusjon. Bedrifter som RedHat og Novell samler fri programvare og selger denne med garantier om oppdateringer og lignende tjenester. Noen bedrifter utvikler all programvaren selv, og selger denne. Trolltech og MySQL har to ulike lisenser for sin programvare. Utviklere av produsenteid programvare betaler for kommersielle lisenser, utviklere av fri programvare får en fri lisens. Selskap som IBM, Skolelinux Drift, FreeCode, Linpro, Mopo og BuzzWare selger tjenester for de som bruker fri programvare. Noen selskap har også blandede forretningsmodeller. F.eks. utvikler eZ publish en publiseringsløsning som fri programvare, og selger vedlikehold og videreutvikling. Selv med økende bruk i profesjonell sammenheng, er det fortsatt i hovedsak frivillige som utvikler fri programvare. Nesten 2/3 av den frie programvaren lages av enkeltutviklere. 15 prosent av utviklingen kommer fra foretak. Andre typer virksomheter bidrar med 20 prosent. Med tanke på den sterke veksten i kommersielle bruk, er det viktig at de som tjener penger på fri programvare bidrar til utviklersamlinger for frivillige og andre støttende tiltak. Også de som sparer penger på bruk av fri programvare bør bidra til det frivillige arbeidet gjennom pengestøtte og fasiliteter. Flere firma ser verdien av å bidra til det frivillige arbeidet, noe som gjør det enklere å rekruttere kompetente datafolk. Selv med imponerende fremganger er det fortsatt trussler mot fri programvare. Mange skoler har måtte betale Windows-lisens til Microsoft for bruk av Linux eller Mac. Selskapet SCO er blitt herostratisk berømte. I 2003 ble anklaget de IBM for å ha kopiert kode til Linux. Etter fire år i retten tapte SCO. Nå hevder Microsoft å ha patenter på programmeringsteknikker som er brukt i Linux. Microsoft vil ha betalt av de som bruker Linux, ellers kan de bli saksøkt. Betaler man "patentløsepenger" til Novell og Microsoft, slipper man trusselen om søksmål. USA-patenter gjelder imidlertid ikke i Europa -- her er patenter på ren programvare ulovlige. Men det stopper ikke Microsoft fra å så tvil og usikkerhet om rettstilstanden. Det er avgjørende at man stopper Microsofts forsøk på å endre Europeisk patentlovgivning. Patenter på programvare er ulovlig, noe det må fortsette å være. Store amerikanske selskap forsøker også å lovbeskytte produktlåsing med Digitale RestriksjonsMekanismer. * Restriksjonsmekanismer Heldigvis har forbrukermyndighetene slått ned på ulovlig produktlåsing. Kanskje den mest hardnakkede ryktespredningen om fri programvare er at support er dyrere enn på Windows, noe Microsoft fremmer i kampanjen "Get the facts". Faktum er at man sparer penger i det fleste tilfeller der man har byttet fra produsenteid til fri programvare. De som mener fri programvare koster mer glemmer fort at også Windows krever betydelig konsulentbistand for å virke i en profesjonell sammenheng. Fordelen med fri programvare er at man uavhengig av produsenten kan skreddersy den permanent til bestemte behov, og slippe å gjøre samme tilpassinger om og om igjen. På sikt gir dette reduserte kostnader i forhold til produsenteid programvare som Windows. Windows-konsulenter er kanskje de som ført og fremst mener Linux er mer kostbart. Merkelig nok utelater de sin egen arbeidsinnsats med systemene, der vedlikehold av Linux krever vesentlig mindre innsats. Årets vinner har utmerket seg med mange års innsats for fri programvare. De har bidratt til det frivillige arbeidet med utvikling av systemer, tilrettelegging av enkelte nett-tjenester for frivillige grupper, og kamp for at fri programvare skal være fri. Vi nevner noe årets vinner har vært involvert i: Utvikling av system for å kjøre Windows-program på Linux med Wine. Effektiv nett-håndtering for store nettsteder med Varnish. Smart opplegg for å kjøre tynnklienter med Multiframe. I tillegg har selskapet stått i bresjen for å fjerne den ulovlige skoleavtalen til Microsoft. Med betydelig vekst siden sin spede begynnelse i 1995, er det hyggelig å dele ut prisen for fremme av fri programvare til Linpro.